Interstellar (2014)

Nolans science-fiction epos ønsker nok å være dypere enn den egentlig er, men selv med spilletid på nærmere tre timer, blir det egentlig ikke langdrygt. La det være sagt: Nolan trenger nok snart noen som kan si «nei» og gå litt hardere til verks med klippesaksen, men Interstellar males på en stor skjerm av en dyktig regissør.

Det er visstnok Nolans svar til 2001, og deler flere elementer. Gode prestasjoner og nydelige visuelle inntrykk glir sammen og bygger en overbevisende verden, eller skal jeg si univers? Filmen kommer nemlig nærmest det opphøyde når den befinner seg i det ytre rom. Sekvensene er meget vakre, og romskipet som passerer Saturns ringer fremstår som ganske ikonisk.

Skuespillerne gjør generelt en god jobb; særlig er far-datter forholdet mellom McConaughey og Chastain godt nok til å holde på det menneskelige elementet. Hans Zimmer har også laget et interessant soundtrack som i det minste ønsker å hinte om det sakrale. Det er overveldende til tider, og McConaughey mumler som vanlig endel, noe som gjør at dialogen til tider forsvinner.

Jeg vet ikke om dette er en film jeg kommer til å vende tilbake til mange ganger, men det var absolutt en fin opplevelse. Denne og Gravity gir håp for at skikkelig science fiction er på vei tilbake.


Regissør: Christopher Nolan
Med: Matthew McConaughey, Anne Hathaway, Jessica Chastain, Matt Damon, m.fl.

15.03.2015 • Permalink