Only God Forgives

Don’t worry. I’ll take care of the yellow nigger that killed my son. Now get up and kiss your mother.

Ryan Gosling og Nicolas Winding Refn følger opp Drive med enda et samarbeid, men med langt dårligere resultat. Rent estetisk er det nydelig, og kameramannen fortjener ros for jobben; scenene der Bangkok er badet i neon kan minne om Christopher Doyles estetikk, men ellers er kameraføringen mer nitidig og steadicam-basert.

Alt annet, derimot, er bare … stygt. Ingen i filmen er likandes, eller har spesielt formideldnde trekk, og handlingen er stort sett bare fæle dolk som gjør fæle ting mot andre like fæle folk som gjør enda styggere ting tilbake. Den stadig eskalerende volden minnet meg litt om Election, men uten noe av energien eller humoren.

Sist, men ikke minst, blir det kjedelig i lengden. Det estetisk vakre blir sakte, men sikkert stillestående og når man ikke bryr seg om hva som skjer med noen av rollefigurene, merker man at man ser litt på klokka. Synd, for det er noe her, det er bare ikke nok av det.


  • Regi: Nicolas Winding Refn
  • Med: Ryan Gosling, Kristen Scott Thomas
17.09.2015 • Permalink