2

I dag er Malin to år gammel. Det er rart hvor fort det har gått; hun var da vitterlig nyfødt sånn i forrige uke? Men neida. Hun er et barn nå, ikke lenger en baby.

Hun går og snakker og synger og danser. Hun er nysgjerrig og leken og egenrådig og temperamentsfull. Hun er en liten person, med alt som det medfører.

Det var skummelt å skulle bli far, og ta seg av et annet menneske, men det gikk seg til, heldigvis. Nå er det utenkelig at hun ikke er der; det gjør faktisk nesten vondt å tenke på.

Det blir sikkert verre når hun blir større, og problemene vokser i takt med livet, slik de gjerne gjør. Jeg gruer meg for eksempel til hun får sin første hjertesorg.

Det er heldigvis en stund til vi kommer dit. I dag fokuserer vi på enklere og hyggeligere ting, som kake og gaver og besøk fra familien.

Og mens jeg skriver dette, sitter det en jente i pysjamas med en flunkende ny hjelm på hodet og ser på Lille prinsesse, glad og fornøyd.

Gratulerer med dagen, jenta mi.

31.01.2016 • Permalink

Paul Kantner of Jefferson Airplane has died at 74. I remember visiting a friend in San Francisco back in ’01 and going to Vesuvio’s for a beer as I worked my way around North Beach. Lo and behold, there was Paul Kantner at the bar, just a few chairs over from me. 

29.01.2016 • Permalink

Awakenings

I saw The Force Awakens for the second time last night, and it was just as enjoyable as the first time. Yes, it has its issues: it’s way too reverential towards the originals, and the plot is pretty half-baked, but on the whole, it’s good fun. The cast is great, too, though I kept expecting Kylo Ren to randomly whip his dick out. (Thanks a lot, Girls.)

Anyway, I went with my dad. Star Wars has always been a bonding experience for us, as for millions of others. He saw it when it first came out back in 1977, and showed it to me when I was eight or so. I was instantly smitten, and since then, we’ve had a semi-annual outing to see the re-released Special Editions, the prequels, as well as that other geek standard, The Lord of the Rings, together. It’s been, well, our thing, and despite the introduction of Jar Jar Binks, my childhood has remained stubbornly unmolested.

A big part of the appeal of The Force Awakens obviously has a lot to do with how it fuels the flames of nostalgia. After all … if it ain’t broke, right? I won’t lie: I was happy to relive the old days too, and I suspect that at least some of the nostalgia accompanying Star Wars isn’t just for the movie itself.

See, I’m nearly 40 now. I’m a father and a husband and though my career went nowhere fast after graduation, I want for little. When Episode 8 comes out, perhaps I’ll have a clearer idea of the actual artistic worth of the new movies, but to be honest, it was something of a bonus feel like a kid again, geeking out with my dad over two hours of enjoyable, if ultimately disposable, hokum.

The best part, though, was maybe seeing my dad with a big, goofy grin on his face as the credits started. “That was fun,” he said. “When’s the next one coming out?”

22.01.2016 • Permalink

David Bowie, 1947-2016

I don’t know where I’m going from here, but I promise it won’t be boring.

David Bowie døde av kreft i natt. Triste greier. Jeg var ikke akkurat blodfan, men jeg elsker et par av skivene hans, og synes dessuten av Queen-samarbeidet Under Pressure er noe av det beste som er prestert innen popmusikk.

Hva angår resten av produksjonen hans, er det for min del heller snakk om å beundre mer enn å like, men Bowie er uansett en fascinerende figur å lese om. Han var utstudert, innovativ og provoserende, og likte ikke å stå stille i sitt kunstneriske uttrykk. Han var også en av de få av de virkelig store artistene som klarte dette etter så mange år i gamet, som er en prestasjon i seg selv.

Ser man på reaksjonene som har kommet etter hans død, skulle man tro det var en statsleder som døde. Det var det ikke; Bowie var en popstjerne, noe som tross alt er langt viktigere.

Sangen Lazarus blir hans gravskrift. Det er liten tvil om at Bowie iscenesatte sin avskjed i samme grad som resten av karrieren, og Lazarus føyer seg inn i rekken av musikalske avskjeder som bør få selv det hardeste hjerte til å mykne litt.

11.01.2016 • Permalink