David Bowie, 1947-2016

I don’t know where I’m going from here, but I promise it won’t be boring.

David Bowie døde av kreft i natt. Triste greier. Jeg var ikke akkurat blodfan, men jeg elsker et par av skivene hans, og synes dessuten av Queen-samarbeidet Under Pressure er noe av det beste som er prestert innen popmusikk.

Hva angår resten av produksjonen hans, er det for min del heller snakk om å beundre mer enn å like, men Bowie er uansett en fascinerende figur å lese om. Han var utstudert, innovativ og provoserende, og likte ikke å stå stille i sitt kunstneriske uttrykk. Han var også en av de få av de virkelig store artistene som klarte dette etter så mange år i gamet, som er en prestasjon i seg selv.

Ser man på reaksjonene som har kommet etter hans død, skulle man tro det var en statsleder som døde. Det var det ikke; Bowie var en popstjerne, noe som tross alt er langt viktigere.

Sangen Lazarus blir hans gravskrift. Det er liten tvil om at Bowie iscenesatte sin avskjed i samme grad som resten av karrieren, og Lazarus føyer seg inn i rekken av musikalske avskjeder som bør få selv det hardeste hjerte til å mykne litt.

11.01.2016 • Permalink