We all instinctively deplore the waste of paper generated by pre-internet bureaucracy, but I daresay that printing something off and putting it in a file cabinet is better for the environment than keeping a server running 24 hours a day so that I can have instant access to it. I love having instant streaming access to all my favorite shows, but could we as a society maybe decide whether the amount of power consumption a Netflix binge produces is worth that convenience gain? Was the internet worth it?

24.02.2016 • Permalink

Gullkysten (2015)

Omhandler en danske som blir sendt til Gullkysten (nåværede Ghana) på 1830-tallet for å opprette kaffeplantasjer i kongens navn. Ting går selvfølgelig ikke som forventet. Nydelig filmet, og med meget gode skuespillerprestasjoner på alle hold. Filmen er litt ufokusert til tider, og tværer litt når regissøren kanaliserer sin indre Malick. Siste akt blir litt forutsigbar, og Wulffs opplyste holdning til de innfødte blir kanskje litt for klisjéaktig. Om regissøren virkelig hadde hatt nerve, hadde Wullf blitt droppet helt for heller å fokusere på hans danske medborgere. På den annen side er det kanskje nok med én Lars von Trier. Uansett: Gullkysten var absolutt severdig, men manglet nok det siste ekstra for å heve den fra god til veldig god.


  • Regi: Daniel Dencik
  • Med: Jakob Oftebro, John Aggrey, Danica Curcic
05.02.2016 • Permalink

Day One 2.0

Jeg har vært en flittig bruker av Day One siden starten av 2012. Jeg har brukt den i hverdagen og på reisefot. Versjon 2.0 kom i dag.

Selve appen har blitt redesignet fra bunnen av. Den er nå blitt mulig å ha flere dagbøker/journaler, og å ha flere bilder per innlegg. Det siste er litt mindre interessant for min del, men flere journaler er jo fint. Såvidt jeg kan se, er journalene bare tags fortsatt, men i en slags overrordnet rolle. Litt som blogg-kategorier, altså, og alt er igjen underlagt hovedjournalen.

I første omgang skal jeg forsøke meg med en kategori for ren dagbok, og en for innlegg som kanskje legges ut på bloggen. Det blir artig å se om det blir noe særlig nyttigere, eller bare distraherende. Jeg er litt usikker på om jeg har selv har behov for det, men om man for eksempel ønsker å publisere en del, vil det kanskje være bra å avgrense litt.

Jeg er dog ganske usikker på om jeg ønsker å bruke Day One som et alt-i-ett program, men jeg mistenker at det er det de legger opp til – å bygge en ny plattform, altså.

Man kan som nevnt også legge til flere bilder (opptil ti) i hvert innlegg, men siden det ikke er noe jeg har brydd meg altfor mye med, er det ikke så viktig for meg.

Den store bøygen er synkroniseringen. Fra nå av må alt enten ligge lokalt, som ikke er særlig løsning når man har den installert på flere steder, eller så må den synkroniseres mot Day Ones egen tjeneste.

Akkurat dét er litt irriterende. Før kunne man legge filen hvor man selv ønsket, enten det var lokalt eller forskjellige sky-tjenester, til og med din egen server (bare for desktop-versjonen, da). Nå går ikke det lenger. Om den ligger i Dropbox eller hos dem er forsåvidt irrelevant, men det irriterer meg at jeg mistet valgfriheten. Det hjalp ikke overvettes at hele back-end’en deres kollapset i løpet av den første timen og var nede halve dagen. Ja, det var sikkert på grunn av stor pågang, men dog.

Avslutningsvis er jeg heldigvis ganske fornøyd. Jeg var litt bekymret for at de skulle bite over for mye, og at min elskede Day One skulle bli for stor og uhåndterlig, men det ser ut som om det er blitt en fin balanse mellom ny funksjonalitet og det som gjorde appen så bra i utgangspunktet.

Med både Android- og web-versjon på vei, føler jeg meg trygg på å bli her inntil videre, iallfall såfremt synkroniseringen går seg til.

04.02.2016 • Permalink

Da jeg kom ut i Pilestredet ved Høyskolen tidligere i dag, sto det et par franske studenter der og røyket. Det var nesten påfallende hvor tydelig det var at de var utenlandske – det er lengre og lengre mellom de kortreiste røykerne i disse dager. De var velkledde, velfriserte og mens hendene gestikulerte på det voldsomme, galliske viset, ble sigarettene mot alle odds hengende i munnviken i passelig slentrende vinkel. Det var noe ved dem – den velflidde selvsikkerheten, kanskje – som fikk meg til å smile, og lure på hvordan det må være å virke såpass sikre på sin plass i verden.

02.02.2016 • Permalink