I wasn’t even that much of fan, but honestly: WHAT THE EVER-LOVING FUCK, 2016?!!!

21.04.2016 • Permalink

«Umenneskelig»

I går kunne vi lese at den notoriske massemorderen og terroristen Anders Behring Breivik fikk delvis medhold i sin sak mot staten, fordi domstolen var enig i at han ble behandlet på en «umenneskelig» måte.

Da jeg kom hjem, spurte jeg min kone om hun hadde hørt det, og hun fortalte at hun hadde slått av radioen da hun hørte det på nyhetene. Hun er det snilleste mennesket jeg vet om, men selv hun hadde blandede følelser akkurat her. Jeg er jo helt enig med henne.

Jeg kjenner ikke Breivik, men samtidig føles det som om jeg kunne gjort det. Vi er omtrent jevngamle, har begge vokst opp på vestkanten i Oslo, frekventert båkgården på Palace Grill (eller hva den nå heter i disse dager) og eksperimentert med uheldig skjeggvekst. Men dette er bare eksterne likheter; han er meg ubegripelig fremmed.

Om jeg hadde lest i morgen at Breivik ble klynget opp i en lyktestolpe på Youngstorget, ville jeg ikke følt noe særlig medynk. Antagelig hadde jeg mumlet noe om at jeg håpet lyktestolpen ikke tok skade. Så lite bryr jeg meg om hans ve og vel, og hverken jeg eller noen jeg kjenner ble direkte berørt av hans handlinger. Jeg kan ikke helt forestille meg hva de overlevende og de etterlatte følte da de fikk høre dommen.

Samtidig: Vi har et rettsapparat vi kan være ganske stolte av. Det er ikke å si at det ikke forekommer feil, men vi har lite å skjemmes for i det store og det hele. Og selv om vi gjerne vil, kan vi ikke endre loven når det passer oss, uansett hva slags monster det dreier seg om, for da kaster vi vrak på alt rettsstaten skal stå for.

Breivik tror kanskje han gjør narr av systemet, at han viser svakhetene ved at en grunnleggende anstendighet er bygget inn, og det virker jo som en vits at en massemorder – av barn, vel å merke –ikke bare skal kunne sutre over dårlig behandling i fengselet, men i tillegg få medhold.

De fleste vemmes nok over hele sirkuset (iallfall de som ikke er enig med ham i det stille). Men loven skal være upartisk og upersonlig; den tillater faktisk at Breivik skal kunne synes synd på seg selv og nok en gang forsøple offentligheten med sitt nærvær, og det ble bevist i går.

Så Breivik får bare fortsette å tro han holder systemet for narr, for enten man rent personlig er uenig i dommen eller ikke, gir loven faktisk fullstendig faen i hva Breivik måtte mene om den. Er ikke det egentlig en litt deilig tanke?

21.04.2016 • Permalink
Ghost in the Shell 2

Ghost in the Shell 2: Innocence

Jeg er fortsatt ikke helt overbevist om den første i rekka; den er vakker å se på, men ellers ganske stillestående. Idéen er sterk, men jeg har aldri helt følt at den når potensialet. Og nummer to følger etter – den tar de dårlige sidene fra den første med seg og forsterker dem.

Filmen er nok en gang en salig blanding av hånd- og datategnet, og ser til tider storslagen ut. Andre ganger virker det som om noen har glemt å sette på programmet, for det ser uferdig og amatørmessig ut, ja sågar stygt til tider.

Utover det faller filmen i samme felle som Paprika – masse kvasifilosofisk babling og oppstyltede samtaler som ingen virkelige mennesker ville ha hatt. Det er synd, for det er mye spennende her, men det er for tungrodd og seigt å orke å tråkle seg gjennom for de fleste.

10.04.2016 • Permalink