Det er ingen overdrivelse å si at jeg gleder meg overordentlig hver gang Neil Hannon trekker på seg The Divine Comedy-buksene sine. (Ikke at jeg ikke elsker The Duckworth Lewis Method, da.) Catherine the Great heter den nye singlen, og viser den lettere siden av bandet – det er melodisk og avslappet, nynnbart og smilfremkallende – altså perfekt for milde sommerkvelder. Jeg håper dog at den ikke er toneangivende for hele den neste utgivelsen – det er få som gjør det grandiose like bra som Hannon, og det ville vært synd om han satser på altfor streit pop. På den annen side er første singel ut sjelden det sterkeste bandet byr på, så det er bare å smøre seg med tålmodighet til september.

22.06.2016 • Permalink
Crimson Peak

Crimson Peak

Crimson Peak er vakker, men ufullendt – det er i bunn og grunn en ganske enkel fortelling, men innpakket som bare Del Toro kan gjøre det.

Det er virkelig veldig, veldig vakkert, og selv om det er «over the top», er det på en mer troverdig og betagende måte enn f.eks. The Woman in Black (Som jeg forøvrig syntes var ganske underholdende).

Det er forøvrig litt artig at britene spiller amerikanere og omvendt – aksentene fyker til tider veggimellom. (Charlie Hunnam gjorde en bedre jobb her enn i Pacific Rim, men har langt igjen til Elba-nivå.)

19.06.2016 • Permalink

Sweden er et powerpop-band i god stil, og de er, på tross av navnet, godt norske. Debuten er et solid stykke pop med røffe, deilige kanter.

09.06.2016 • Permalink

House Republicans are helping shape that Republican vision by offering a bold policy agenda, by offering a better way ahead. Donald Trump can help us make it a reality. Paul Ryan (The Party of Personal Responsibility)

03.06.2016 • Permalink

She stood so that I had to practically push her mammaries out of the way to get through the door. She smelled the way the Taj Mahal looks by moonlight. The Little Sister, Raymond Chandler

01.06.2016 • Permalink