Gøy å leve, fotball på TV

Vi tenkte vi skulle se finalen. Det er sånn det er. EM er jo store saker, og hadde jeg hatt kolleger, hadde jeg måttet ha en eller annen mening om kampen å dele i løpet av morgendagen. For fotball er ikke bare sport, det er kultur og alt det der.

Så min kone og jeg så på finalen. Det skjedde ikke stort til å begynne med, men så fikk Ronaldo en lårhøne og måtte gå av banen. Jeg leste litt i boken min. Akkurat nå holder jeg på med The Thousand Autumns of Jacob de Zoet, av David Mitchell. Hittil er den veldig god. (Jeg likte også Cloud Atlas da jeg leste den for et par år siden.) Tuva leser Harry Potter-serien på nytt. Jeg har ennå ikke lest den, men siden hun har lest den seks, kanskje syv ganger, føler jeg at jeg i det minste bør runde den en gang.

Et stykke uti andre omgang var vasken ferdig, så da gikk jeg for å henge den opp. Vi bruker kontoret til å tørke det som ikke kan gå i trommelen. (Vi kaller det kontoret, men det er stort sett bare et roterom der alt vi ikke helt vet hvor vi skal gjøre av blir stuet vekk. (Brev som ikke kan leveres ender på det såkalte «dead letter office». Jeg liker begrepet, og føler på en måte at kontoret er litt som et slikt. Det var engelskmennene som kom opp med navnet på slutten av 1700-tallet. Endel år senere ga R.E.M. ga ut en samleplate med samme navn.) Gud vet hvor vi får plass til ting når ungene nekter å dele rom lenger, men det er jo heldigvis et stykke igjen.) Etter at klærne var hengt opp, sjekket jeg e-posten, men det var ikke noe nytt.

Det nærmet seg nittiende minutt. Tuva så på meg: «Hva synes du? Er det dumt av meg å legge meg?» Hun satt med junior i fanget – i den grad han var våken, hadde han øynene på den puppen han fortsatt ikke hadde tømt. Det smalt plutselig i bleia. Et salig smil bredte seg over ansiktet hans. Jeg gikk for å skifte på ham mens Tuva gikk for å pusse tennene.

Da jeg kom tilbake etter å ha sagt natta, hadde ekstraomgangene startet. Det betød at kampen ville vare i to timer. Det slo meg at Mad Max: Fury Road også varer i to timer. Den er skikkelig tøff. Hadde ikke trodd at den skulle ble særlig bra, langt mindre at den ville knive om å bli et av tiårets beste actionfilmer, men der tok jeg jaggu feil.

Om det ble straffekonkurranse, tenkte jeg videre, ville kampen vare like lenge som The Raid 2. Den var også tøff, men litt vel lang. Regissøren er fra Wales. De røk ut av EM tidligere, men de står jo for Doctor Who-produksjonen, så det er kanskje greit at de ikke bruker altfor mye tid på fotball. Var det ikke snakk om at Evans skulle lage en tredje Raid-film? Jo, men på Twitter har han skrevet at det blir ikke før tidligst 2018.

Twitter opplyste også om at Portugal vant for et par minutter siden, så jeg gikk tilbake til stua igjen for å slå av TV-en. Bare to år til VM, dere.

11.07.2016 • Permalink