Some time ago, I decided to dip my toes in the Kickstarter waters to help Irish popsters Pugwash make their new album. The first single is here at last, and if you love classic pop, it’s sheer bliss. The Perfect Summer is come, so rejoice and spread the word. (And if you need further incentive, Jason Falkner produced.)

16.09.2017 • Permalink

Art is now, above all, purchasable – and this commodification is apocalyptic in precisely the opposite way of the exposition. In the classic exposition we displayed objects as a means to celebrate the possible future or the material potential of the present. In the gallery, as in the auction house, we still celebrate exorbitant sales as an expression of apocalyptic insecurity, but the only recapitulation here is the affirmation of purchasing power – of the current and future investment prospects of Basquiat, of a world possibly without materials, of a world entirely composed of capital. There is no celebration of aesthetic or material potential, or a celebration of possible advance, only the grotesque spectacle of meaningless wealth reinforcing itself – the market hollowing out and infecting one of our last bastions against the market’s pull.

The Big Basquiat Sale Is Art’s Capitalist Apocalypse

28.05.2017 • Permalink
Mindhorn

Mindhorn (2016)

Underholdende krimkomedie hvor en falmet TV-stjerne blir tilkalt av politiet på Isle of Man for å hjelpe dem å fange en morder ved å spille sin gamle rolle en gang til. Alt går selvfølgelig galt: den mistenkte er egentlig uskyldig og vår helt blir plutselig den ettersøkte. Mindhornklarer (naturligvis) ikke nå samme høyder som f.eks. Hot Fuzz, men med spilletid på 85 minutter, kommer vitsene kjapt nok til at ikke rekker å bli lei heller. Julian Barratt spiller Thorncroft med akkurat nok hybris og patos til at han vi både ler med og av ham. (At Steve Coogan har en finger med på produksjonssiden er ikke overraskende; Thorncroft ville vært skreddersydd som gjest på Knowing Me Knowing You with Alan Partridge.)


  • Regi: Sean Foley
  • Med: Julian Barratt, Essie Davis, Steve Coogan
17.05.2017 • Permalink

Not going to lie: this looks excellent. Hope it lives up to expectations.

08.05.2017 • Permalink
Still from In a Lonely Place (1950)

In a Lonely Place (1950)

Denne var ganske annerledes enn forventet; Bogart spiller en mordmistenkt skribent som viser seg å være en riktig utrivelig fyr. Selv om han er «helten», begynner man å stusse på om anklagen mot ham er falsk eller ikke. Bogart er jo mest kjent for sine (anti)helteroller, så det er artig å se ham omfavne skyggesiden fullt ut. In a Lonely Place er egentlig en kjærlighetshistorie forkledd som krim, og at filmen stiller spørsmål ved romantikken rundt «tough guys» gjør den unektelig interessant. Spennende er det uansett, og tidvis direkte guffent – det lettelsens sukk men eventuelt slipper ut ved filmens slutt, er på relativt grunnlag.


  • Regi: Nicholas Ray
  • Med: Humphrey Bogart, Gloria Grahame
04.05.2017 • Permalink

Though I have grown a bit weary of the endless mashups that pop up on the Internet, I’m not averse to good ones. They’re easy to get wrong, ut the best ones juxtapose unlikely sources and somehow make it work. Palette-Swap Ninja’s Princess Leia’s Stolen Death Star Plans is especially ambitious, combining A New Hope with the entire Sgt Pepper’s Lonely Heart’s Club Band. The entire opus can be watched on YouTube, and the music can be downloaded on their site.

02.05.2017 • Permalink

It’s just dusty in here, that’s all.

14.04.2017 • Permalink