See, I have no purchase intent when I hit the paywall. I mean, I get irritated that I can’t go see this thing for free, but the deal is, my cognitive state is not open to buying something. It was open to getting something for free. I have just been frustrated. It is possible that I will fork over and FINALLY decide to get my subscription, but I suspect that most people just get frustrated. It’s not that they don’t *want* to support quality journalism, it’s that they don’t feel like buying it *right then*.

Dan Hon making a salient point about online news and the purchasing problem.

16.09.2017 • Permalink

I’ve been using the powerful, open-source Handbrake app to convert movie files for what seems like forever1, but even after all these years, I barely have a clue about the settings. It’s a classic example of simply having too many options. The presets tab contains five categories2, each of which has a ton of sub-options: for example, under the General options tab there are 16(!) options. Don’t get me wrong: Handbrake is great, but I always wonder if I’m using it optimally, because I honestly have no frickin’ idea.


  1. Often in conjunction with another app like RipIt, because the subtitles tend to suck. ↩︎
  2. General, Web, Devices, Matroska and Legacy ↩︎
07.09.2017 • Permalink

Et sted like utenfor i Strømsveien står det en fyr med rusten stemme, rusten og stadig er på nippet til å sprekke, og skriker «hore» til en eller annen. Jeg kan ikke se ham, for det er et digert tre i veien, men det høres ut som om han er ganske rett ved. Utbruddene kommer med jevne mellomrom, det er en slags regelmessighet der, en alkoholsløv rytme. Av og til legger han til «jævla» for ekstra effekt. «Hore» … «Hore» … «Jævla hore». Bussene kommer, bussene går; folk går av, folk stiger på. Noen ser i retning stemmen; kjappe blikk opp fra mobilen, dveler ikke lenge nok til å provosere. «Di hore». Stemmen forblir, et anker i trafikkstøyen. Jeg nærer en slags takt i kroppen nå, spenner meg instinktivt for det neste utbruddet, men plutselig er mønsteret brutt; stemmen er borte og takten fordunstet i fraværet. En ny buss kommer, man hører spor av regn på hjulene, og så forsvinner den videre inn i byen.

31.08.2017 • Permalink

Jim Carrey likes to paint when he’s not acting. And he’s not bad, either.

29.08.2017 • Permalink

Står her på trikkeholdeplassen ved siden av partileder Trine Skei Grande. En bil stopper for lyset og ruller ned vinduet og sier noe til henne. Hun går bort, svarer sjåføren kort og nikker til ham (eller et det henne?) før lyset blir grønt og bilen kjører videre. Så kommer trikken min og jeg går på mens hun fortsatt venter på sin. Det slår meg at det er fint, det at Trine Skei Grande, som sitter i regjeringen, bruker offentlig transport. Jeg stemmer ikke Venstre, men det er fin symbolikk i at hun står her – det gjør at jeg føler det fortsatt er noe i ordet folkestyre, at jeg kan gå bort til henne og rose eller rise eller simpelthen omgås en av de som driver og styrer landet. Sånn når vi først snakker om norske verdier, mener jeg.

10.08.2017 • Permalink

It struck me that someone should've made a movie, shooting every five years or so, starring Harry Dean Stanton, James Hong and the late Richard Griffiths. The world would change around them, but they'd stay the same. It'd be so good.

29.07.2017 • Permalink