The Man from U.N.C.L.E.

Jevnt over underholdende, men til tider på grensen til kjedelig. Guy Ritchie tar det roligere med kameraføringen enn tidligere, som er behagelig for seeren, men som også røper hvor uinspirert regien er ellers. Ingen av hovedrolleinnhaverne er heller spesielt sjarmerende, sikkert er en grei egenskap for spioner, men desto kjedeligere for seeren. (Hugh Grant trenger bare et par minutter for å stjele hele filmen) Grei nok tidtrøyte, med andre ord, og potensialet for en bedre oppfølger er stort.


  • Regi: Guy Ritchie
  • Med: Alicia Vikander, Henry Cavill, Armie Hammer, m.fl.
27.01.2017 • Permalink
Crimson Peak

Crimson Peak

Crimson Peak er vakker, men ufullendt – det er i bunn og grunn en ganske enkel fortelling, men innpakket som bare Del Toro kan gjøre det.

Det er virkelig veldig, veldig vakkert, og selv om det er «over the top», er det på en mer troverdig og betagende måte enn f.eks. The Woman in Black (Som jeg forøvrig syntes var ganske underholdende).

Det er forøvrig litt artig at britene spiller amerikanere og omvendt – aksentene fyker til tider veggimellom. (Charlie Hunnam gjorde en bedre jobb her enn i Pacific Rim, men har langt igjen til Elba-nivå.)

19.06.2016 • Permalink

Jeg er litt lei av mashups, men denne blandingen av Nirvana og The Beatles er såpass artig at den er verdt å få med seg.

16.12.2015 • Permalink

Paul McCartney skrev som kjent denne, og ga den ut med Wings. Som så mye annet med McCartneys solokarriere, er det litt å elske og litt å hate. Det er tilløp til en god sang her, men den forløses aldri, og i tillegg må lytteren lide seg gjennom en grusom synth-solo.

Det amerikanske bandet The Shins gjør dog et hederlig forsøk på å gripe fatt i det gode i sangen, og resultatet … er ikke så aller verst. Det har faktisk blitt en ganske tøff låt. Kompet er mer rufsete enn hva Wings kom opp med; ganske tung fuzzbass og widescreen surfetrommer, men det passer. Sangen har alltid hørt fragmentert ut, men The Shins tar lappeteppet til McCartney og gjør det til sitt eget.

14.12.2015 • Permalink

God morgon, mitt herrskap! Luciamorgen er lussekatter og Jussi Björling. Sånn er det bare. O helga natt har blitt spilt inn i utallige versjoner på ørten språk, men jeg kommer alltid tilbake til Jussi, for det er fortsatt han som gir meg gåsehud.

13.12.2015 • Permalink