Mindhorn

Mindhorn (2016)

Underholdende krimkomedie hvor en falmet TV-stjerne blir tilkalt av politiet på Isle of Man for å hjelpe dem å fange en morder ved å spille sin gamle rolle en gang til. Alt går selvfølgelig galt: den mistenkte er egentlig uskyldig og vår helt blir plutselig den ettersøkte. Mindhornklarer (naturligvis) ikke nå samme høyder som f.eks. Hot Fuzz, men med spilletid på 85 minutter, kommer vitsene kjapt nok til at ikke rekker å bli lei heller. Julian Barratt spiller Thorncroft med akkurat nok hybris og patos til at han vi både ler med og av ham. (At Steve Coogan har en finger med på produksjonssiden er ikke overraskende; Thorncroft ville vært skreddersydd som gjest på Knowing Me Knowing You with Alan Partridge.)


  • Regi: Sean Foley
  • Med: Julian Barratt, Essie Davis, Steve Coogan
17.05.2017 • Permalink
Still from In a Lonely Place (1950)

In a Lonely Place (1950)

Denne var ganske annerledes enn forventet; Bogart spiller en mordmistenkt skribent som viser seg å være en riktig utrivelig fyr. Selv om han er «helten», begynner man å stusse på om anklagen mot ham er falsk eller ikke. Bogart er jo mest kjent for sine (anti)helteroller, så det er artig å se ham omfavne skyggesiden fullt ut. In a Lonely Place er egentlig en kjærlighetshistorie forkledd som krim, og at filmen stiller spørsmål ved romantikken rundt «tough guys» gjør den unektelig interessant. Spennende er det uansett, og tidvis direkte guffent – det lettelsens sukk men eventuelt slipper ut ved filmens slutt, er på relativt grunnlag.


  • Regi: Nicholas Ray
  • Med: Humphrey Bogart, Gloria Grahame
04.05.2017 • Permalink

The Man from U.N.C.L.E.

Jevnt over underholdende, men til tider på grensen til kjedelig. Guy Ritchie tar det roligere med kameraføringen enn tidligere, som er behagelig for seeren, men som også røper hvor uinspirert regien er ellers. Ingen av hovedrolleinnhaverne er heller spesielt sjarmerende, sikkert er en grei egenskap for spioner, men desto kjedeligere for seeren. (Hugh Grant trenger bare et par minutter for å stjele hele filmen) Grei nok tidtrøyte, med andre ord, og potensialet for en bedre oppfølger er stort.


  • Regi: Guy Ritchie
  • Med: Alicia Vikander, Henry Cavill, Armie Hammer, m.fl.
27.01.2017 • Permalink
Crimson Peak

Crimson Peak

Crimson Peak er vakker, men ufullendt – det er i bunn og grunn en ganske enkel fortelling, men innpakket som bare Del Toro kan gjøre det.

Det er virkelig veldig, veldig vakkert, og selv om det er «over the top», er det på en mer troverdig og betagende måte enn f.eks. The Woman in Black (Som jeg forøvrig syntes var ganske underholdende).

Det er forøvrig litt artig at britene spiller amerikanere og omvendt – aksentene fyker til tider veggimellom. (Charlie Hunnam gjorde en bedre jobb her enn i Pacific Rim, men har langt igjen til Elba-nivå.)

19.06.2016 • Permalink
Ghost in the Shell 2

Ghost in the Shell 2: Innocence

Jeg er fortsatt ikke helt overbevist om den første i rekka; den er vakker å se på, men ellers ganske stillestående. Idéen er sterk, men jeg har aldri helt følt at den når potensialet. Og nummer to følger etter – den tar de dårlige sidene fra den første med seg og forsterker dem.

Filmen er nok en gang en salig blanding av hånd- og datategnet, og ser til tider storslagen ut. Andre ganger virker det som om noen har glemt å sette på programmet, for det ser uferdig og amatørmessig ut, ja sågar stygt til tider.

Utover det faller filmen i samme felle som Paprika – masse kvasifilosofisk babling og oppstyltede samtaler som ingen virkelige mennesker ville ha hatt. Det er synd, for det er mye spennende her, men det er for tungrodd og seigt å orke å tråkle seg gjennom for de fleste.

10.04.2016 • Permalink

The Martian (2015)

Velspilt og spennende science fiction som holder fokus på det vitenskapelige aspektet. Greit nok, det er kanskje hakket for utrolig til tider, men aldri i den grad at det ikke føles troverdig, og det i tillegg meget forfriskende å se en film der den eneste deux ex machina man finner er snarrådighet.

Matt Damon er som vanlig god, ikke minst fordi han for det meste må gjøre jobben «på egenhånd». Resten av rollebesetningen er også ganske utsøkt, og listen består av så mange dyktige skuespillere at det nesten hadde vært umulig å ikke endt opp med en severdig film. (Og for en Community-fan va det litt moro å se Donald Glover som slacker-geni.)

Ridley Scott gjør selvfølgelig en habil jobb bak kamera, og selv om filmen ser like utsøkt ut som vi er vant til fra ham, har han laserfokus på å drive fortellingen fremover heller enn effektmakeri. All ære går selvfølgelig til Andy Weir, som skrev boken den er basert på, og Drew Goddard som visstnok har vært tro mot denne da han skrev manus. Alt i alt en særdeles underholdende film.


  • Regi: Ridley Scott
  • Med: Matt Damon, Jessica Chastain, Chiwetel Eijiofor, Kate Mara, m.fl.
25.03.2016 • Permalink

Gullkysten (2015)

Omhandler en danske som blir sendt til Gullkysten (nåværede Ghana) på 1830-tallet for å opprette kaffeplantasjer i kongens navn. Ting går selvfølgelig ikke som forventet. Nydelig filmet, og med meget gode skuespillerprestasjoner på alle hold. Filmen er litt ufokusert til tider, og tværer litt når regissøren kanaliserer sin indre Malick. Siste akt blir litt forutsigbar, og Wulffs opplyste holdning til de innfødte blir kanskje litt for klisjéaktig. Om regissøren virkelig hadde hatt nerve, hadde Wullf blitt droppet helt for heller å fokusere på hans danske medborgere. På den annen side er det kanskje nok med én Lars von Trier. Uansett: Gullkysten var absolutt severdig, men manglet nok det siste ekstra for å heve den fra god til veldig god.


  • Regi: Daniel Dencik
  • Med: Jakob Oftebro, John Aggrey, Danica Curcic
05.02.2016 • Permalink