Jeg er litt lei av mashups, men denne blandingen av Nirvana og The Beatles er såpass artig at den er verdt å få med seg.

16.12.2015 • Permalink

Paul McCartney skrev som kjent denne, og ga den ut med Wings. Som så mye annet med McCartneys solokarriere, er det litt å elske og litt å hate. Det er tilløp til en god sang her, men den forløses aldri, og i tillegg må lytteren lide seg gjennom en grusom synth-solo.

Det amerikanske bandet The Shins gjør dog et hederlig forsøk på å gripe fatt i det gode i sangen, og resultatet … er ikke så aller verst. Det har faktisk blitt en ganske tøff låt. Kompet er mer rufsete enn hva Wings kom opp med; ganske tung fuzzbass og widescreen surfetrommer, men det passer. Sangen har alltid hørt fragmentert ut, men The Shins tar lappeteppet til McCartney og gjør det til sitt eget.

14.12.2015 • Permalink

God morgon, mitt herrskap! Luciamorgen er lussekatter og Jussi Björling. Sånn er det bare. O helga natt har blitt spilt inn i utallige versjoner på ørten språk, men jeg kommer alltid tilbake til Jussi, for det er fortsatt han som gir meg gåsehud.

13.12.2015 • Permalink

Semisonic skrev drivende gode poplåter, og den siste utgivelsen deres, All About Chemistry er fortsatt en av mine popfavoritter. Her finner vi gode melodier og snertne tekster i overflod; selveste Carole King dukker opp på duetten One True Love og bandet kommer også med et bidrag til elsk-deg-selv-sjangeren med Get a grip; den er ikke like elegant som Jellyfish’ He’s my best friend, men det skal vanskelig gjøres. Uansett: Chemistry handler om nettopp kjemi, og nødvendigheten av å gjøre mange eksperimenter før man finner den riktige kombinasjonen av elementer.

10.12.2015 • Permalink

Ugly Kid Joe hadde to monsterhits på 90-tallet med Everything about You og Cats in the Cradle. Etter det forsvant de mer eller mondre, men de ga seg faktisk ikke like fort som man kanskje skulle ha trodd.

I 1995 slapp de den «vanskelige» andreskiva, men da hadde grungen tatt livet av hardrocken slik vi kjente den, og Ugly Kid Joe ble til en viss grad sittende fast i ingenmannsland. Det var synd, for det er en jevnt over god skive, og singlene er sterke. Milkman’s Son er en ganske streit kjærlighetssang med mer fuzzgitar enn hva som pleide å være normen, og andresingelen Cloudy Skies er en vakker, ektefølt country-ballade.

Jeg velger meg dog Milkman’s Son som singelvalg for denne gang, slik at julekalenderem ikke blir for søtladen.

09.12.2015 • Permalink