Canada’s talented and prolific Steve Eggers returns with a new album on October 26th. Last year’s Alejandro’s Visions was a very good, nearly great, collection of songs loosely tied together by a concept. Eggers’ voice has always reminded me a bit of Andy Partridge’s, but on the new single I’m Lucky, it’s hard not to hear shades of Paul McCartney, both in the sound and the melody. Not that I’m complaining.

19.10.2017 • Permalink

California, dette myteomspunnede stedet fjernt i vest, har fortsatt ikke glidd ut av vår kollektive fantasi, mye takket være musikere som The Beach Boys, som flittig hjalp til å bygge opp myten om stedet. Bandet The Explorers Club kommer fra den andre siden av USA, nærmere sagt Atlanta i Georgia Charleston i South Carolina, men når man hører dem spille, værer man sol, strand og surfebrett.

Deres siste utgivelse heter Together og kom i 2016, og for å være ærlig ligger det nesten parodisk nær The Beach Boys i uttrykket. Singelen heter California’s Callin’ Ya, og om du er glad i vakker koring, og trenger et snev av solskinn mens det pissregner i hovedstaden midtvinters, kan du ha absolutt ha det verre i tre minutter.

10.01.2017 • Permalink

I See Red

Som de fleste av mine venner vet, er jeg en ganske ihuga fan av Crowded House. Før Neil Finn startet Crowded House var han dog med i Split Enz, kunstpopbandet til hans storebror Tim og noen av hans studiekamerater. Neil ble med i bandet halvveis uti, og endte opp med å skrive fler av de største slagerne deres: I See You, One Step Ahead og ikke minst Message To My Girl, som like gjerne kunne vært på en av utgivelsene til Crowded House.

Split Enz fortjener så mye mer enn å bare være kjent for å være rullebanen til Neil. Brødrene Finn er gudsbenådede talenter, men Tim har nok et mer avantgardistisk lynne enn lillebroren. (Ikke at Split Enz var kun hans prosjekt, men i følge det jeg har lest, var det mye gjennomtrekk, og han var en av de få konstantene. Det førte til at Split Enz, iallfall i sine tidlige år, var en langt særere greie enn hva noen av dem fikk til senere.

Spilt Enz var kunstudenter og frie sjeler. De var også fra New Zealand, som ligger langt fra det meste, selv Australia, som skal være nærmeste nabo. Tim Finn ville senere beskrive det som «The tyranny of distance», og satte med en kort og presis strofe ord på fjernhetsfølelsen de fleste jeg kjenner fra «Down under» har følt på i sitt liv.

Om dette egentlig hadde så mye å si for den musikalske utviklingen til bandet er selvfølgelig vanskelig å si, men samtidig har jeg alltid innbilt meg at det er en slags lengsel i musikken fra de breddegrader.

Arrangementene til Split Enz er ofte snurrige, til tider med et lite kabaret-aktig preg over seg, men i bunnen ligger det alltid en nydelig melodi. I See Red er en relativt streit rocklåt til Split Enz å være, men det svinger jo bra, og rent estetisk minner videoen om noe Peter Jackson kunne snekret sammen i sine tidlige år.

Spilt Enz brøt opp i 1984, men har jobbet sammen i flere konfigurasjoner siden den tid. Bandet ble senest gjenforent i 2009, dessverre uten trommis Paul Hester, som tok sitt eget liv i 2005 etter å ha slitt med depresjon i årevis.

21.11.2015 • Permalink

The Blanks Take on Take On Me

I’ll admit this charmed my socks off. The Blanks is the vocal group you may have seen on Scrubs.

I thought they were just created for the purposes of the show, but it transpires they’re a real group who tour and perform. Bill Lawrence, Scrubs’ showrunner, was apparently very impressed after they cameoed in an episode, and subsequently kept using them.

26.04.2015 • Permalink

Lady Grey

Katzenjammer is a fantastic band consisting of four incredibly talented musicians. They’re all strong vocalists, play several instruments, and make for one of the very best live acts I’ve ever experienced. This is their new single, Lady Grey.

I’m really looking forward to their new album, and should probably add that I’m more excited than I should be about the fact that they shot most of the video in my neighborhood.

11.01.2015 • Permalink