Dead at 52, Chris Cornell of Soundgarden (and Audioslave, I suppose) fame.

18.05.2017 • Permalink

It’s just dusty in here, that’s all.

14.04.2017 • Permalink

Arnie Norse, eller Arnie «Skiffle Joe», døde i dag. Han rakk å fylle 91, og ble kalt «finkulturens fiende» av folk som tror finkulturen brydde seg nevneverdig.

Jeg ble med noen venner på Tranen for å se ham opptre en gang, på den tiden han fortsatt gjorde det. Han spilte de kjente visene sine, men enhjulingen sto lydig parkert et sted i fortiden. Ikke mange år etter fikk Tranen nye eiere, nytt interiør og nytt «konsept» som var litt mer i tiden og litt mindre tilrettelagt for de slitne gutta som pleide å bo rundt hjørnet.

Jeg husker også jeg så ham i bakspeilet en gang jeg kjørte over St. Hanshaugen. Kona hans satt bak rattet, og han satt i passasjersetet. Det var bare hatten jeg så, og et par slitne øyne og litt av nesetippen. Han så fryktelig liten og gammel ut allerede da. Dette var for nesten ti år siden, og jeg var nesten litt overrasket da jeg leste han var død. Hadde han virkelig stått på så lenge som han gjorde?

Med Arnie er enda en byoriginal er borte. Det er få igjen av dem, iallfall som jeg vet om, men nå finnes det jo heller ikke så mye plass til sånne som han lenger. Og slik marsjerer vi ubønnhørlig inn i fremtiden.

16.12.2016 • Permalink

Poetry is just the evidence of life. If your life is burning well, poetry is just the ash. Leonard Cohen, 1934-2016

11.11.2016 • Permalink

I wasn’t even that much of fan, but honestly: WHAT THE EVER-LOVING FUCK, 2016?!!!

21.04.2016 • Permalink

Paul Kantner of Jefferson Airplane has died at 74. I remember visiting a friend in San Francisco back in ’01 and going to Vesuvio’s for a beer as I worked my way around North Beach. Lo and behold, there was Paul Kantner at the bar, just a few chairs over from me. 

29.01.2016 • Permalink

David Bowie, 1947-2016

I don’t know where I’m going from here, but I promise it won’t be boring.

David Bowie døde av kreft i natt. Triste greier. Jeg var ikke akkurat blodfan, men jeg elsker et par av skivene hans, og synes dessuten av Queen-samarbeidet Under Pressure er noe av det beste som er prestert innen popmusikk.

Hva angår resten av produksjonen hans, er det for min del heller snakk om å beundre mer enn å like, men Bowie er uansett en fascinerende figur å lese om. Han var utstudert, innovativ og provoserende, og likte ikke å stå stille i sitt kunstneriske uttrykk. Han var også en av de få av de virkelig store artistene som klarte dette etter så mange år i gamet, som er en prestasjon i seg selv.

Ser man på reaksjonene som har kommet etter hans død, skulle man tro det var en statsleder som døde. Det var det ikke; Bowie var en popstjerne, noe som tross alt er langt viktigere.

Sangen Lazarus blir hans gravskrift. Det er liten tvil om at Bowie iscenesatte sin avskjed i samme grad som resten av karrieren, og Lazarus føyer seg inn i rekken av musikalske avskjeder som bør få selv det hardeste hjerte til å mykne litt.

11.01.2016 • Permalink