Avengers: Age of Ultron

Avengers 2 er ca. like moro som første i rekka, jeg synes den var hakket bedre, men det er ikke så mye nytt å melde heller. Det er forsåvidt greit nok, og det er forventet at det må nå toppen et eller annet sted.


Avengers 2 er ca. like moro som første i rekka, jeg synes den var hakket bedre, men det er ikke så mye nytt å melde heller. Det er forsåvidt greit nok, og det er forventet at det må nå toppen et eller annet sted.

Uansett det er mange morsomme actionsekvenser og en av de bedre skurkene til nå. Den siste kampen er som et herlig oppslag fra en klassisk nummer, herlig detaljert og overdådig absurd.

Det er noe med å bli kjent for sine vaner, for så å bryte dem. Jeg tenkte på det etter Avengers 2. Whedon har aldri vært redd for å drepe noen for å drive historien videre. Det kommer alltid som et sjokk, fordi det skal ikke skje! Og det funker. Vi finner ut at Clint Barton, aka Hawkeye, har både kone og barn. Dette betyr at når han skal redde et barn i det endelige slaget, og en av Ultron’ene kommer mot ham, er han død. Fordi det er sånn det er. Men neida. Det er en super vri på det forventede uventede utfall.

(Apropos: Chris Evans som Captain America får emo-Supermann til å se stadig teitere ut.)