Morgen, første juledag

Det er første juledag, og en uvant stillhet hviler over Kampala. Akkurat som hjemme tar alle en pause fra ståket og lar hverdagens distraksjoner ligge. Selv hanen som aldri galer før godt utpå dagen tier, og fuglesangen er spredt, uventet. Av og til passerer en bil på hovedveien, men sett i forhold til den vanlige trafikken, er hoveåren gjennom hovedstaden nærmest for øde å regne. Det er overskyet, men behagelig varmt, og lyset er skarpt nok til å rispe øyenkrokene. Alt er fredelig, verden holder pusten, og jeg sitter med en bok på verandaen og leser om grusomheter i Afrika. Etter et par minutter begynner det å regne, jevnt, men mildt, og byen forsvinner inn i utydelighet bak et lysegrått slør av dråper.